søndag 25. juli 2010

Utstilling

I dag har lillehjerne vært på utstilling igjen, og jeg måtte være med. Jeg skulle egentlig ikke være med, men Trude har ikke lært seg å gi riktige beskjeder til folk. Egentlig kunne jeg ha tilbringet hele dagen i dag på sofaen sammen med "bestefar". I stedet blir jeg ufrivllig dratt med ut til mas og kjas for å se på han som de kaller broren min, gå skjønnhets-parade rundt på en gressplen.

Vel, da vi endelig kom fram med alle campingstoler, bur, vesker osv ble jeg satt i buret. Luca fikk sitte utenfor. Jeg er riktig nok veldig glad i buret mitt, men når de først tar meg med på et slikt sted, må jeg jo få sitte på et fang - i det minste i en stol - og se på hva som skjer! Da det ikke skjedde satte jeg i et helsikes leven. Jeg vet å få det som jeg vil, for når de hadde hørt meg bjeffe på de andre hundene i typ 5min, tok de meg ut og jeg fikk sitte på fanget i stedet:) Lucky me.



Ser du meg?

Gleden ble stor da Heidi kom og hadde med seg Fredrik. Jeg ble litt deppa da jeg så at den frekke, sleipe og smiskete Frida også var med. Men jeg hadde nå i det minste selskap.

Luca brukte den nøttehjernen sin fornuftig og klarte å gå rundt i ring, stå på et bord og bli sett på av en dommer. Han vant først over en hund, så ble han nr 2 til slutt. Herregud - hadde jeg gått der, skulle jeg gjort det mye bedre. Men men, sånn er livet. Han fikk bedømmelsen 1kval, 1konk, 2bhk og CK. Jeg hadde nok blitt champion på flekken ;)

Nå skal vi legge oss etter en altfor lang dag. God natt!

mandag 19. juli 2010

Besøk

Nå har vi fått sommer-besøk av Sigrid. Hun er tysk, slik som meg. Hun snakker norsk, men jeg skjønner ikke alt hun sier. Trude sier dett høres ut som om hun er fra Sørlandet. Men jeg vet ikke hvor dette landet er og ei heller hvordan de snakker der... Sigrid skal være her fram til neste tirsdag, så da skal hun være med på utstillingen til Luca som er på søndag.

Jeg synes Luca får alt for mye oppmerksomhet. Alle som vil hilse på oss går bort til han og lar han hoppe opp og møkke til buksebena deres mens de sier "-Så pen han er! Og så deilig pels som han har". Så snur de seg til meg etter på og sier -"Ja, du er pen du og" mens de buster til håret mitt. De sier ingenting om min guddommelige skjønnhet og silkepels (jeg er ikke sjalu altså, ikke i det hele tatt). Skal folk være sånn, gidder jeg ikke å hilse på dem. Det er visst galt det også, for da blir jeg beskyldt for å være sær.

Jeg har hatt litt vondt i ryggen de siste dagene. I dag har jeg fått smertestillende, og det hjelper heldigvis.

Vel, nå skal jeg gå ut på kjøkkenet og få servert et aldri så lite kylling måltid av denne tysker-dama.

Goldie

torsdag 15. juli 2010

Jeg danser:)

video

På filmen ser du et eksempel på hvordan du kan sjarmere mennesker i senk. Dette gjør jeg hver dag. Tenk så mange godbiter jeg får :D