Goldie's definisjon på en gris

Husker dere innlegget vårt på fredag? Da måtte vi jo alle i dusjen etter at Luca hadde spis bæsj. Haha, dere skulle sett Pablo i det mamma sa: ”Æææsj, din griiiis” til Luca. Da begynte Mr. Hønsehjerne å se seg om etter en ekte gris. Han sa noe sånn som: ”Hæ, en ekte gris mamma?! Så kult! Hvor er’n?” Jeg skal innrømme at jeg har slitt litt selv med å forstå eksakt hva hun mener med sitt noe spesielle ordvalg, men jeg har skjønt såpass at ekte griser dukker ikke opp i skogen sånn uten videre.  Nå har jeg gjort litt research og kommet fram til noe jeg tror er et logisk svar på mitt spørsmål.

Anyway, på Wikipedia står det følgende om grisen:

”Gris (Sus scrofa domesticus) er også kjent som svin, tamgris og tamsvin og er en underart av villsvin (Sus scrofa). I vitenskapelig sammenheng blir tamgrisen også omtalt som Sus domesticus.Grisen ble trolig først domestisert i det nære Østen for omkring 9 000 år siden^[1]. Mye tyder imidlertid på at europeiske og asiatiske tamgriser har oppstått som følge av uavhengige prosesser. Siden tamgris og villsvin er samme art kan de også parre seg og få forplantningsdyktig avkom. Det har resulterert i at de fleste såkalte villsvin i USA i dag egentlig er etterkommere av importerte ekte villsvin og rømte tamgriser. Slike blandingsgriser finnes også flere andre steder i verden og er et resultat av at tamgris ofte rømmer og parrer seg med villsvin. Tamgrisen blir gjerne mye større enn ekte villsvin. Også den er en alteter (omnivor), noe som betyr at den spiser både plante- og animalsk føde. Ukastrerte hanndyr av arten svin kalles råne, mens en hunngris kalles su(gge) eller purke”

Jeg får ikke denne betegnelsen til å matche helt med Luca, så vi har laget et eget lite leksikon som heter ”Doggiepedia”. I dette vil vi skrive inn våre betegnelser på ting. Her er min betegnelse på Grisen Luca:

Lucasvinunge

”Lucasvin (Sir Luca Domesticus) er en av de nyere griserasene. En dverggriserase for å være helt nøyaktig. Den er svært liten av vekst, rundt 6kg, og er overraskende smidig og lett bevegelig til gris å være. Denne rasen ble trolig domestisert i 2009 da mamma hentet en av dem ut av en grisebinge bestående av hele 6 stk. små svinunger på Jeløya. Hvor de resterende 5 har blitt av er noe usikkert, men mest sannsynlig er de spredd jevnt utover landet. Du kan altså treffe på dem hvor som helst.

I motsetning til sine griseslektninger har Lucasvinet lang pels og den grynter ikke. Eller, den gjør jo for så vidt det, men det er en blanding mellom grynt og bjeff; altså et gryntebjeff.

Lucasvinet er altetende og har en utmerket nese for møkk. De finner møkk overalt! Av og til spiser de møkka, og andre ganger ruller de seg i den osv. Hvorfor de gjør det vet man ikke, men det kan virke som om de har et stort behov for å lukte vondt til enhver tid.

Lucasvinene er ikke farlige for mennesker, så du trenger ikke bli redd hvis du møter en. Det eneste du skal være redd for er at den kan sette seg på fanget ditt med møkk i pelsen, så bøy deg ned og lukt på den først. Lukter den sjampo er du trygg. Lukter den møkk, ligger du dårlig an! Har et Lucasvin først kommet seg opp på fanget ditt, vil den ikke gå ned med det første. Du må klø den. Deretter må du klø den litt til, så enda litt til. De tar ikke et hint, så hvis du sier ”- Nå må du gå ned.” til et slikt svin er som å si: ”- Kom skal jeg klø deg litt til.” Slutter du å klø begynner de å skrape på deg med de små, men ytterst skarpe klørne sine. Det er heller ikke farlig, men utrolig irriterende.

Lucasvinets bruksområde er foreløpig ikke kjent. Skal du ha de innendørs (noe du må, da de ikke tåler kulda så godt), må du vaske dem sånn ca hver dag. De har et stort behov for mosjon og løping, men trenger ikke så mye mat. Den finner de selv i skogen.

Alt i alt er Luca altså et Lucasvin. En råne som søker (møkka)sugge. Det kan bli tv-program av sånt, sier Pablo. Kanskje Animal Planet er interessert i å lage ny realityserie?! ”

Når du leser om Lucasvinet så tenker du kanskje: ”Stakkars Goldie som må bo sammen med en sånn en sånn møkkagris.” Og, ja, du har helt rett! Eller altså, han er helt grei, men det der med å rulle seg i møkk kunne han spart seg for. Det er da tusen ganger bedre å rulle seg i døde dyr!