fredag 30. september 2011

På tur til Canada hytta

Vi ble mildt sagt litt forvirra i dag da mamma sa at vi skulle gå tur sammen med Maja og Fabian til Canada hytta. Skal vi virkelig gå helt til Canada? Tenkte vi. Vel, vi gikk jo den vanlige veien ut i skogen da, men så tok vi plutselig en annen sti enn det vi pleier. Kult å gå på nye steder. Det var veldig gørrete og bløtt, men det er ikke no problem! Vi kan bare gå utenom dammene. Pablo gjør ikke det, han svømmer nesten i gjørme han.
Til slutt kom vi fram til ei hytte og den lå ikke i Canada. Det viser seg nemlig å være navnet på hytta. Vi stoppa litt der og mamma knipsa bilder med mobilen.

Ingen ser oss hvis vi går nå, Fabian.

Goldie og Fabian

Hvor mange bilder skal du ta egentlig?

Maja, Luca og Fabian.

Møkkalucasvinet

Maja


Goldie

Mamma ble overassket når hun fikk til å ta et pent bilde av alle på en gang.


Sånn så Pablo ut da vi kom hjem.

Nå har vi fått en dusj og skal straks kose oss med dentastick :)

God helg!

torsdag 29. september 2011

På tur med Gimli og Ottar!

I dag har vi vært på tur med Ottar og Gimli. Nei, Ottar er ikke en mann, han er faktisk en hund.Vi tvilte litt første gang vi hørte om han vi også ;)

Bestemor er ivrig fotograf, så her er et lite utvalg fra dagen:


Ottar.

Luca er sur på Gimli, så da må han gå i bånd. That's life..

Gimli og Ottar. Hvis du legger sammen de to navnene, hva får du da? Jo, Gittar!

Goldie har alltid noen kjekkaser etter seg ;)

Fredrik

Mamma er litt lei seg for hun finner ikke et eneste bilde fra turer i sommer hvor Pablo ikke er grisete og møkkete i pelsen. Men stakkars, han er jo bare en hund!

onsdag 28. september 2011

Luca på epleslang


Luca skriver:
I dag har jeg vært på epleslang. Hunder kan da ikke gå på epleslang, tenker du kanskje? Vel, i teorien så er jeg altfor liten til å rekke opp i de høye epletrærne og stjele med meg epler, men på kjøkkenet står en det en hel pose med røde herligheter. Denne posen har jeg forsynt meg av i noen dager nå. Gjør det når ingen ser på, kan ikke risikere at Goldie og Pablo stjeler fra meg. De er litt for sure til å spise opp, så jeg bare samler på dem. Kjekt å ha, sier nå jeg! 

Her er dagens fangst, hele 5 stk:

Tror jeg skal begynne å kalle meg for "eplejeger'n"

mandag 26. september 2011

Goldie's definisjon på en gris


Husker dere innlegget vårt på fredag? Da måtte vi jo alle i dusjen etter at Luca hadde spis bæsj. Haha, dere skulle sett Pablo i det mamma sa: ”Æææsj, din griiiis” til Luca. Da begynte Mr. Hønsehjerne å se seg om etter en ekte gris. Han sa noe sånn som: ”Hæ, en ekte gris mamma?! Så kult! Hvor er’n?” Jeg skal innrømme at jeg har slitt litt selv med å forstå eksakt hva hun mener med sitt noe spesielle ordvalg, men jeg har skjønt såpass at ekte griser dukker ikke opp i skogen sånn uten videre.  Nå har jeg gjort litt research og kommet fram til noe jeg tror er et logisk svar på mitt spørsmål.
Anyway, på Wikipedia står det følgende om grisen:
Gris (Sus scrofa domesticus) er også kjent som svin, tamgris og tamsvin og er en underart av villsvin (Sus scrofa). I vitenskapelig sammenheng blir tamgrisen også omtalt som Sus domesticus.Grisen ble trolig først domestisert i det nære Østen for omkring 9 000 år siden[1]. Mye tyder imidlertid på at europeiske og asiatiske tamgriser har oppstått som følge av uavhengige prosesser. Siden tamgris og villsvin er samme art kan de også parre seg og få forplantningsdyktig avkom. Det har resulterert i at de fleste såkalte villsvin i USA i dag egentlig er etterkommere av importerte ekte villsvin og rømte tamgriser. Slike blandingsgriser finnes også flere andre steder i verden og er et resultat av at tamgris ofte rømmer og parrer seg med villsvin. Tamgrisen blir gjerne mye større enn ekte villsvin. Også den er en alteter (omnivor), noe som betyr at den spiser både plante- og animalsk føde. Ukastrerte hanndyr av arten svin kalles råne, mens en hunngris kalles su(gge) eller purke

Jeg får ikke denne betegnelsen til å matche helt med Luca, så vi har laget et eget lite leksikon som heter ”Doggiepedia”. I dette vil vi skrive inn våre betegnelser på ting. Her er min betegnelse på Grisen Luca:
Lucasvinunge
”Lucasvin (Sir Luca Domesticus) er en av de nyere griserasene. En dverggriserase for å være helt nøyaktig. Den er svært liten av vekst, rundt 6kg, og er overraskende smidig og lett bevegelig til gris å være. Denne rasen ble trolig domestisert i 2009 da mamma hentet en av dem ut av en grisebinge bestående av hele 6 stk. små svinunger på Jeløya. Hvor de resterende 5 har blitt av er noe usikkert, men mest sannsynlig er de spredd jevnt utover landet. Du kan altså treffe på dem hvor som helst.
I motsetning til sine griseslektninger har Lucasvinet lang pels og den grynter ikke. Eller, den gjør jo for så vidt det, men det er en blanding mellom grynt og bjeff; altså et gryntebjeff.
Lucasvinet er altetende og har en utmerket nese for møkk. De finner møkk overalt! Av og til spiser de møkka, og andre ganger ruller de seg i den osv. Hvorfor de gjør det vet man ikke, men det kan virke som om de har et stort behov for å lukte vondt til enhver tid.
Lucasvinene er ikke farlige for mennesker, så du trenger ikke bli redd hvis du møter en. Det eneste du skal være redd for er at den kan sette seg på fanget ditt med møkk i pelsen, så bøy deg ned og lukt på den først. Lukter den sjampo er du trygg. Lukter den møkk, ligger du dårlig an! Har et Lucasvin først kommet seg opp på fanget ditt, vil den ikke gå ned med det første. Du må klø den. Deretter må du klø den litt til, så enda litt til. De tar ikke et hint, så hvis du sier ”- Nå må du gå ned.” til et slikt svin er som å si: ”- Kom skal jeg klø deg litt til.” Slutter du å klø begynner de å skrape på deg med de små, men ytterst skarpe klørne sine. Det er heller ikke farlig, men utrolig irriterende.
Lucasvinets bruksområde er foreløpig ikke kjent. Skal du ha de innendørs (noe du må, da de ikke tåler kulda så godt), må du vaske dem sånn ca hver dag. De har et stort behov for mosjon og løping, men trenger ikke så mye mat. Den finner de selv i skogen.
Alt i alt er Luca altså et Lucasvin. En råne som søker (møkka)sugge. Det kan bli tv-program av sånt, sier Pablo. Kanskje Animal Planet er interessert i å lage ny realityserie?! ”
Når du leser om Lucasvinet så tenker du kanskje: ”Stakkars Goldie som må bo sammen med en sånn en sånn møkkagris.” Og, ja, du har helt rett! Eller altså, han er helt grei, men det der med å rulle seg i møkk kunne han spart seg for. Det er da tusen ganger bedre å rulle seg i døde dyr!





lørdag 24. september 2011

Vinneren av fotokonkurransen

Vi har fått inn mange flotte bilder av hunder på tur :) Det er vi veldig glade for, så tusen takk for det. Luca trekker vinneren i videoen litt lenger ned på siden, men først skal vi ta en titt på alle de fine bidragene vi har fått:

Bidrag fra Anette: Foxi og Amiga på tur!

Bidrag fra Megamarie: Blondie på klatretur :)

Bidrag fra Kristina: Dennis på tur i skogen. www.kristinasiin.blogg.no

Bidrag fra Johnny: Fabian på tur på Jomfruland.

Bidrag fra Torill: Fredrik på tur i skogen <3

Bidrag fra Camilla:
Her er Legolas på "rømmen" etter å ha gnagd av seg båndet. Første gangen han går løs etter at vi fikk han ;) www.tlegolas.wordpress.com

Bidrag fra Marlene. www.marlene92.blogg.no

Bidrag fra Hilde: Myrna og Sara er med på fisketur i et fjellvann.

Bidrag fra Jorunn: Tasha på tur. Måtte opp på ein stein for å få skikkelig oversikt ;-)


Tusen takk for alle bidragene!
Første premien er et gavekort på 100,- fra ipet.no 
Trøstepremien er en leke fra Trudie Smoothie Design.

Luca trekker begge vinnerne på filmen. Vi beklager litt amatørmessig filming og kvalitet, men sånn går det når man ødelegger videokameraet.
Snurr film:


Gratulerer til vinnerne :) 
Kan vinnerne sende en mail til trudemarlene@hotmail.com
Da forklarer mamma dere mer :)

fredag 23. september 2011

Møkkahund...

Goldie skriver:
Luca's noe ukloke handlinger på slutten av den flotte turen sammen med Maja og Fabian i dag, sørget for at vi alle tre ble puttet i badekaret og vasket. Alle på en gang! Luca spiste bæsj. Mamma kaller han en gris, det er bare synd at det skal gå utover meg og Pablo også. Vi trengte kanskje en vask vi og, men det hastet vel for svingende mest med han?!

Klikk på bildet for å se hva vi snakket om!

What goes around, comes around.

Luca skriver:
I morgen skal vi trekke vinneren av konkurransen! Eller det vil si; det er jeg, Luca, som skal trekke vinneren. Forrige gang lot jeg Goldie og Pablo få lov, siden de maste så fælt. Denna gangen nytter det ikke å mase, nei, for nå er det sjefen sjøl som skal ta seg av trekningen. Men, vi har et problem; mamma har ødelagt videokameraet… Hun gjorde det ikke med vilje. Det hele var faktisk ganske komisk, helt til vi fant ut at kameraet var dødt. Den store ulykken skjedde tidligere i uka. Vi skulle ut og gå tur og mamma skulle finne den splitter nye hundefløyta. Du vet, en sånn som menneskene tror de kan kommunisere med hunder med. Hun lette oppå et bord. På det bordet stod også masse annet rot, deriblant videokameraet på det lille stativet sitt. Plutselig velter kameraet ned fra bordet og mamma sa noen stygge ord (ja, banneord!). Hun trodde først det bare hadde falt ned på gulvet, men neida, det falt rett ned i vannskåla vår! Kameraet virker fortsatt ikke, selv om hun gjorde sitt beste og pakket det inn i et håndkle og la det til å tørke. Er det noen av våre readers som vet om det noen gang kommer til å funke igjen? 

Kanskje det var karma? Det har skjedd med henne en gang før også. Det var så varmt i sommer, så hun tenkte kanskje Goldie hadde lyst på et bad i Vansjø. Hun tok litt feil der, kan du si. Hun løftet Goldie ut i vannet og kom på at hun hadde mobilen i lomma. Den ble lagt på land i tilfelle den skulle dette ut i vannet. Hun kunne likeså godt hatt den i lomma, for sekunder senere trillet den ut i vannet helt av seg selv. Ser du sammenhengen? Goldie ville ikke bade, men mamma løftet henne uti allikevel (med gode hensikter selvsagt. Meningen var jo bare at Goldie skulle få avkjøle seg litt, sånn som jeg og Pablo gjør). Det neste som skjer er at hennes kjære Mr. iPhone faller uti vannet. What goes around, comes around. What goes up must come down, sier nå jeg. Mr. iPhone døde ikke, men det ble mye feil på’n, så hun kjøpte seg likeså godt ny. Den kan heldigvis filme, så da får vi bruke den i morra, hvis ikke kameraet våkner til live igjen da… 

Trykk på bildet for å få det større!

Her finner du forresten konkurransen. Vi har fått in mange bidrag, tusen takk for det!